Hva er en varmepumpe?

En varmepumpe er både økonomisk og miljøvennlig. Den utnytter varmen solen etterlater seg i luft, jord og vann. Varmepumpen generer omtrent tre ganger så mye effekt som den tilføres gjennom å utnytte naturlovene på en raffinert måte. Prinsippet er som et omvendt kjøleskap, ved at pumpen tar opp overskuddsvarme fra omgivelsene og avgir den til varmesystemet i huset ditt. Dette betyr at 2/3 av varmen er ”gratis”. 

Hvilken type varmepumpe passer for deg?

Det er flere ting å ta hensyn til:

1. Husets størrelse
2. Husets alder, type, isolasjon, vinduer og lignende
3. Eksisterende varmesystem og dettes alder 
4. Ønsket innetemperatur 
5. Årlig energiforbruk 
6. Hvor mange som bor i huset og hvor gamle der er 
7. Tomtens størrelse, grunnforhold og beliggenhet 
8. Eventuelt utbyggingsplaner

Bergvarme

Fjellgrunnen er en stabil varmekilde og temperaturen nede i bakken varierer svært lite gjennom året. Ett eller flere hull borres ned til mellom 70 og 150 meter (dybden avhenger av hvor i landet du bor). I hullet ledes en slange som er fylt med en blanding av vann og etanol. Væsken sirkulerer og henter varme fra fjellet. Bergvarme reduserer fyringsutgiftene med 60-70%

Fordelene er at varmekilden er sikker og stabil, den er driftssikker, passer for små tomter, kan gi komfortkjøling om sommeren og har høy virkningsgrad.

Ulempene er kostandene med boring, det kan være behov for spesiell godkjenning og det må tas hensyn til eventuelle tunnelsystemer under tomten.

Jordvarme

I jordens overflatelag lagres solvarmen i sommerhalvåret. En 2-500 meter lang slange graves ned til frostfritt dyp (ca 1 meter). Jordvarmen fungerer etter samme prinsipp som bergvarmen, men solen påvirker mer. Jordvarme reduserer fyringsutgiftene med 60-70%.

Fordelene er at det ikke er behov for boring, det er en relativt stabil varmekilde og har høy virkningsgrad.

Ulempene er at det krever en stor tomt og at tomten må graves opp.

Sjøvarme

Sjøvarme er en variant av bergvarme med slangen plasseres på bunnen av en sjø eller elv. Her er temepraturen aldri under 4 grader og derfor en sikker varmekilde. Sjøvarme reduserer fyringsutgiftene med 60-70%.

Fordelene er at det ikke er behov for boring, det er en relativt stabil varmekilde og har høy virkningsgrad.

Ulempene er at det kreves tilgang til sjø/elv, gir dårligere varmeutbytte ved bunnfrysing og at det kreves tillatelse.

Luftvarme

Selv kald luft inneholder tilstrekkelig energi til å drive en varmepumpe. En luftvarmepumpe trenger ikke en slange og varmen omsettes i stedet ved at luften passerer gjennom en varmeveksler. Luftvarmepumper finnes i 3 ulike varianter:

1. Avtrekksvarmepumpe 
   I hus som er ventilerte med mekanisk viftesystem kan varmen i luften benyttes før den forlater huset.
   
   
2. Luft/vann-varmepumpe 
   Denne henter energi fra luften utendørs og avgir varme både til husets vannbårne varmesystem og det varme tappevannet. Systemet gir en jevn innetemperatur. I stedet for å bytte ut alt du har i dag, finnes det muligheter for å koble sammen varmepumpen med eksisterende system som f.eks oljekjele. Varmepumpen utnyttes maksimalt og den eksisterende kjelen eller berederen bare brukes når det virkelig trengs (for eksempel ved utetemperatur på under -15).
   
   
3. Luft/luft-varmepumpe 
   Denne løsningen brukes der det ikke er vannbåren varme. Løsningen passer for småhus med en åpen planløsning. Systemet kan ikke produsere varmtvann.

Fordelene er lavere investeringskostnad, ikke behov for å grave ned slange, enkel installasjon og høy virkningsgrad.

Ulempene er at uegnet plassering kan forårsake forstyrrende lyd og at effekten minsker noe ved lave utetemperaturer.

Effekt

Det er viktig å skille mellom effekt og energi. Den beste effekten får du ved å dimensjonere systemet slik at det dekker 65% av ditt effektbehov. Da klarer varmepumpen å levere 90-95% av ditt totale energibehov. Resten dekkes med en liten elkolbe eller annen varmekilde. Det er fort gjort å tro at varmepumpen burde dekke 100% av effektbehovet, men det anbefales ikke. Grunnen er at prisen på varmepumpen er knyttet til effekten og det lønner seg ikke å la den jobbe for fullt på de kaldeste vinterdagene. Det er bedre økonomi i å la et annet varmesystem ta toppene. Kjøp med andre ord ikke for stor varmepumpe.

Økonomi

Har du et årlig forbruk på 30 000 kwh, er varmepumpen betalt for i løpet av 6-8 år. Tenker du langsiktig, er en varmepumpe alltid en god investering. Bor du i et eldre hus, kan det lønne seg å overveie tilleggsisolering, nye vinduer, etc. Slike grep kombinert med en varmepumpe, vil påvirke dine oppvarmingskostnader betydelig.

Hva gjør jeg nå?

Ønsker du å gå videre og skaffe deg en varmepumpe, bør du gjøre følgende:

• Samle alle dine energiavlesninger
• Noter beregnet årsforbruk og vurder hva du eventuelt bruker av ved til peis, olje til oljekjelen osv i et normalår
• Fyll ut et dimensjoneringsskjema fra leverandøren
• Beregn ditt energiforbruk ut fra fremtidig behov (bygge på, flere barn?)
• Kontakt din Bademiljø-bedrift og be dem komme og vurdere eiendommen samt gi deg relevante synspunkter

Gulvvarme

Veien fra varmepumpe til gulvvarme er kort. Særlig ved nybygg. Gulvvarme er usynlig, lydløs, myk og økonomisk. Varmen kommer jevnt nedenifra og fyller hele rommet jevnt. Gulvvarme gjør at du kan senke innetemperaturen noen grader uten at du egentlig merker det. Gulvvarme kan brukes til alle typer gulv.

Styringssystemet gjør at hvert enkelt rom kan være akkurat så varme (eller kalde) som du ønsker. Komforten går opp, og strømforbruket ned. Styringssystemet er helautomatisk og du trenger nesten ikke tenke på noen ting annet enn å stille inn romtermostaten.

Gulvvarme er ikke avhengig av en varmepumpe, men kombinasjonen gir best økonomi i det lange løp.